Hvordan husker vi en voldsom eller skremmende hendelse? Noen mennesker har svært tydelige minner om det som skjedde. Andre husker bare deler av hendelsen, eller strever med å plassere opplevelsene i riktig rekkefølge.
Sterk frykt og stress kan påvirke både oppmerksomheten og hukommelsen. Under en farlig hendelse kan vi bli særlig oppmerksomme på enkelte detaljer, mens andre deler av situasjonen knapt blir registrert. Det kan få betydning for hva vi senere klarer å huske.
Men traumatiske minner følger ikke ett bestemt mønster. Noen husker svært mye. Andre husker lite. Og som med alle andre minner kan også minner om traumatiske hendelser endre seg over tid.
Hva er dissosiasjon?
Dissosiasjon innebærer at oppmerksomheten, hukommelsen eller opplevelsen av seg selv blir forstyrret. Det finnes både milde og alvorlige former.
De fleste kjenner igjen hvordan man kan falle ut av en samtale eller kjøre forbi en avkjørsel uten å legge merke til det. Ved mer alvorlig dissosiasjon kan personen oppleve å være fjern fra sin egen kropp, som om man betrakter seg selv utenfra, eller at omgivelsene virker uvirkelige.
Noen opplever slike reaksjoner under svært skremmende hendelser. Andre kan få lignende reaksjoner i etterkant, særlig i situasjoner som minner om det de har vært utsatt for.
Dissosiasjon kan også innebære hukommelsesvansker. Men det er viktig å undersøke andre mulige årsaker før hukommelsestap forklares med dissosiasjon.
Hvorfor gjør ikke alle motstand?
Under vold og overgrep reagerer mennesker forskjellig. Noen forsøker å flykte eller gjøre motstand. Andre blir passive eller opplever at kroppen ikke vil lystre.
En slik reaksjon kan være det vi kaller en frysreaksjon. Personen kan bli ute av stand til å bevege seg, rope eller protestere, selv om vedkommende ønsker det.
Reaksjonene er ikke nødvendigvis viljestyrte. Sterk frykt kan påvirke både oppmerksomheten, følelsene og evnen til å handle.
I ettertid kan passiviteten føre til skyldfølelse og skam. Hvorfor gjorde jeg ikke motstand? Hvorfor forsøkte jeg ikke å komme meg unna?
At en person ikke gjorde motstand, innebærer ikke at vedkommende samtykket. Samtidig kan man ikke ut fra reaksjonen alene avgjøre hva som har skjedd.
Rus og hukommelse
Alkohol kan svekke evnen til å lagre nye minner. Ved sterk beruselse kan det oppstå hukommelseshull, selv om personen har vært våken og tilsynelatende fungert under hendelsen.
Dersom personen samtidig opplever vold eller andre sterke belastninger, kan både rus, stress og oppmerksomhet ha betydning for hva som huskes i etterkant.
Det kan være vanskelig å avgjøre hvilken betydning de forskjellige faktorene har hatt. Det er derfor viktig å ikke automatisk tolke hukommelsestap som en traumereaksjon.
Kan vi stole på traumatiske minner?
Hukommelsen fungerer ikke som et videoopptak. Vi husker deler av det som skjer, og når vi senere forsøker å gjenkalle en hendelse, rekonstruerer vi minnet.
Dette gjelder også traumatiske erfaringer. Sterke følelser kan gjøre enkelte minner svært tydelige, men det betyr ikke nødvendigvis at alle detaljene er riktige.
I Skadelige samtaler skriver vi om hvordan forestillinger om fortrengte minner har påvirket psykologisk behandling. Ideen om at traumatiske minner kan være fullstendig skjult og senere hentes frem gjennom terapi, har vært omstridt. Det er også dokumentert at minner kan påvirkes av forventninger, spørsmål og forslag fra andre.
Verken detaljerte minner, motstridende opplysninger eller hull i hukommelsen kan derfor alene avgjøre om en hendelse har funnet sted.
I psykologfaglige vurderinger er det viktig å skille mellom hva en person husker og opplever, og hvilke konklusjoner det er mulig å trekke om det som faktisk skjedde.