8: Minoriteter: spesielt sårbare for negative effekter i terapi?

Psykologisk forskning anklages fra tid til annen for å være WEIRD. WEIRD i denne sammenhengen betyr ikke bare rar, men er et akronym som sier noe om hvilke personer som forskes på: Western Educated, Industrialized, Rich, Democratic. Mesteparten av moderne psykologiske forskningsfunn kommer fra studier på vestlige, velutdannede mennesker i vestlige land.

public.jpeg

Dette gjelder også for terapistudier, og for studier på negative effekter i terapi. Derfor er måten vi forstår negative effekter på i stor grad dominert av vestlige forskere og man har i liten grad tatt hensyn til kulturelle aspekter: både i definisjonen av hva negative effekter er, men også hva gjelder kulturelle forskjeller i hvem som opplever negative effekter.

Vi kan kalle det etnosentrisme når det gis lite oppmerksomhet til etniske minoriteter og kulturelle utfordringer i terapirommet. Slik etnosentrisme er spesielt problematisk fordi minoriteter er en allerede sårbar og marginalisert gruppe i samfunnet. Det finnes til og med noe empiri i behandlingsforskningen som viser større dropout blant minoriteter og (i en britisk undersøkelse) hyppigere negative effekter i terapi. Når denne gruppen i tillegg opplever psykiske lidelser, en i utgangspunktet stigmatisert problematikk, oppstår en slags dobbel- eller kanskje til og med trippel negativ effekt.

Hvorfor er det slik? Er denne tendensen gyldig i Norge?

Noen forskere mener terapi er bygd på vestlige premisser og i for liten grad tar hensyn til forhold som makt, religion og kultur. Behandling, skriver Dennis Wendt og kolleger, kan være fremmedgjørende, invaliderende, stereotypisk eller undertrykkende. Dette kan skje både i det enkelte terapiforløp som en effekt mellom terapeut og pasient - men også på et mer strukturelt nivå. Selv tenker jeg på disse mental helse-kampanjene og måten psykisk lidelse fremstilles som individuell sykdom - hvor godt treffer dette mennesker fra mer kollektivistiske kulturer?

Å bli mer oppmerksom på negative effekter i en kulturell kontekst - å bevege oss fra etnosentrisme til kulturrelativisme eller kultursensitivitet - tror jeg betyr å utfordre den medisinske modellen. Det er vanskelig å snakke om kultur hvis «skade» kun forstås som forverring av enkelte symptomer. Man må, som Hans Strupp og kolleger oppfordret til, tenke at «skadelig behandling» er en sosial konstruksjon, med ulike perspektiver i ulike kontekster.

PS: Lytt gjerne til denne episoden i podcasten Very Bad Therapy som handler om Eric, som følte seg invalidert av sin hvite terapeut. Mer om Very Bad Therapy senere.

Crawford, M. J., Thana, L., Farquharson, L., Palmer, L., Hancock, E., Bassett, P., ... & Parry, G. D. (2016). Patient experience of negative effects of psychological treatment: results of a national survey. The British journal of psychiatry208(3), 260-265.


Wendt, D., Gone, J., Nagata, D. (2014). Potentially Harmful Therapy and Multicultural Counseling Bridging Two Disciplinary Discourses https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4556361


Sue, D. W. (2015). Therapeutic harm and cultural oppression. The Counseling Psychologist, 43(3), 359-369.