1: Hvorfor bry seg om negative effekter i terapi?

Dette er første innlegg i en serie av mange. Seriens overordnede tema er negative effekter i og av psykologisk behandling. La oss starte.

Jeg husker fra psykologstudiet ved NTNU at vi lærte mye om hva som fungerer og hvordan vi bør gi pasientene våre best mulig terapi. Ulike terapimodeller, innfallsvinkler og teorier om psykisk helse ville hjelpe, ble vi fortalt. Vi fikk se video av de beste terapeutene. Samtidig snakket knapt nok ingen om at terapi kan gjøre vondt verre.

De siste 6 årene har jeg fordypet meg i nettopp dette, såkalte “negative effekter i terapi”. Det er i ferd med å bli en bok. Nå også denne bloggen. Hvorfor bryr jeg meg - og hvorfor bør du bry deg?

For det første handler det om pasientene som kommer til oss terapeuter for å få hjelp. De har rett til å få vite hvis det finnes en risiko ved behandlingen de får. I dag er jeg bekymret for at mange tar på seg skylden for at terapien ikke fungerer eller gjør dem verre: de tror det er dem selv det er noe galt med.

For det andre handler det om terapeutene som skal gi hjelp. Noen ganger nytter ikke terapi - uansett hvor varme, empatiske, flinke og erfarne vi er. I verste fall holder man disse forløpene hemmelige, strever i ensomhet og blir utbrent eller skamfull - der man i stedet kunne lært av feil, utviklet seg faglig og hatt et sunt forhold til at det noen ganger ikke nytter.

Det finnes flere argumenter for å ha fokus på negative effekter. Et slikt fokus kan hjelpe oss med å gjøre allerede god terapi enda bedre. Det er nemlig slik at god terapi ikke nødvendigvis er fri fra negativ elementer, og får man identifisert og eliminert disse vil dette løfte fagfeltet som helhet. I tillegg kan større bevissthet og kunnskap om temaet hjelpe oss å finne enkeltterapeuter som burde gjort noe annet enn å drive med terapi (La oss håpe det ikke er for mange av disse). Eller hva med de store økonomiske besparelsene ved å redusere omfanget av terapi som ikke nytter eller forverrer. Samfunnet kan spare hundrevis av millioner.

Argumentene er for mange til å redegjøre for de i et første innlegg. Du som leser vil miste interessen. I bunn og grunn handler denne bloggen - bokprosjektet, forskningen og foredragene - om noen grunnleggende verdier og prinsipper for hva helsevesenet vårt skal være. Om etikk; om å ikke skade og om gjennomsiktighet; at terapeuter og pasienter skal vite at det er en risiko involvert.

Denne bloggen har ikke en forutbestemt retning eller et overordnet mål. Den skal være min formidling av et tema jeg kan en del om. Noen ganger er utgangspunktet for ett innlegg noe som er dagsaktuelt (som denne saken om gestaltterapeut Erik Bisgaard), andre ganger en forskningsartikkel eller flere som jeg mener er interessante. Noen ganger blir innleggene mine klinikknære og kanskje til og med nyttig for terapeuter - andre ganger vil det være forbrukerstoff som pårørende eller pasienter kan ha interesse av å lese.